EU har offisielt godkjent en banebrytende revisjon av sine asyl- og migrasjonsregler.
Den 14. mai 2024 vedtok Det europeiske råd ti nye lover som dekker alle aspekter av migrasjonsprosessen.
Reglene vil bidra til å håndtere ordnede ankomster, skape effektive prosedyrer og sikre en rettferdig byrdefordeling mellom medlemsstatene.
Den vil fastsette prosedyrer for screening av asylsøknader, relokalisering av flyktninger og retur av avviste saker.
Den belgiske statssekretæren for asyl og migrasjon, Nicole de Moor, uttalte at den nye pakten vil «sikre et mer rettferdig og sterkere migrasjonssystem» for EU.
«Disse nye reglene vil gjøre det europeiske asylsystemet mer effektivt og øke solidariteten mellom medlemslandene,» sier hun i en pressemelding.
De Moor la til at EU også vil «fortsette sitt tette samarbeid med tredjeland for å takle de grunnleggende årsakene til irregulær migrasjon».
Hun understreket: «Bare i fellesskap kan vi finne svar på den globale migrasjonsutfordringen.»
Viktige aspekter ved EUs asyl- og migrasjonsreformpakt
EUs nye reformpakt for asyl og migrasjon har som mål å forbedre hele det europeiske rammeverket for asyl og migrasjon.
Nedenfor finner du de viktigste aspektene ved den nye lovgivningen:
Standardisert screening av migranter
Den skisserer standardiserte prosesser for rask identifisering av migranter og vurdering av asylsøknader ved EUs grenser.
Myndighetene kan henvise irregulære migranter og asylsøkere til de rette prosedyrene ved de ytre grensene.
Standard screeningprosess for migranter vil bidra til å identifisere saker som ikke kan avvises på forhånd.
Det sikrer også konsekvent identifikasjon, sikkerhet, sårbarhetssjekker og helseevalueringer.
Oppdatert Eurodac-database
Oppdateringer av Eurodac-databasen vil gjøre det mulig å samle inn mer komplette og nøyaktige data om migranter, inkludert biometriske data.
Eurodac samler inn data om ulike migranter, inkludert de som søker om internasjonal beskyttelse og de som kommer ulovlig til EU.
Det vil bidra til å overvåke migrantenes ankomst- og asylsøknadshistorikk mer nøyaktig.
Prosedyre for asylvurdering
Det nye rammeverket åpner for strømlinjeformede asylprosedyrer i hele EU, med en obligatorisk grenseprosess for typiske saker.
Den inneholder en returforordning som gir regler for utsendelse av asylsøkere som har fått avslag.
Den nye asylprosessen avgjør hvilket EU-land som skal behandle den enkelte asylsøknad.
Den innfører også et system for ansvarsfordeling mellom medlemmene.
Medlemsland som har flere asylsøkere enn de kan håndtere, kan be om at flyktninger omplasseres til andre EU-land.
De kan også be om operativ støtte ved behov.
EU vil fastsette kvoter for å avgjøre hvor mye hvert enkelt land kan bidra med ved å ta imot mennesker eller stille ressurser til rådighet.
I krise- og nødsituasjoner kan asylprosedyrene justeres når antallet søkere blir for høyt.
Forlengede saksbehandlingsfrister eller begrensede asylsikkerhetsgarantier kan oppstå i situasjoner som masseankomster eller force majeure-hendelser.
Med godkjenning fra Det europeiske råd kan krisemekanismen bare brukes i unntakstilfeller og så lenge det er nødvendig.
Håndtering av uregelmessige ankomster
Et av målene med det nye rammeverket er å redusere insentivene til uautoriserte oppføringer.
Irregulære migranter vil gjennomgå en fremskyndet asylprosess, med rask retur av avviste saker fra frontlinjestatene.
Kvalifikasjoner for internasjonal beskyttelse
Pakten etablerer enhetlige regler og kriterier for innvilgelse av internasjonal beskyttelse og setter standarder for mottak av asylsøkere.
Dette vil bidra til å redusere sekundære bevegelser mellom medlemsstatene.
Kvalifisering for gjenbosetting i EU
Den nye lovens gjenbosettingsforordning omhandler lovlige og trygge veier til EU.
Dette skal gjøres ved å etablere standardregler for gjenbosetting og humanitær innreise.
Tredjeland som håndterer EUs migrasjonsprosedyrer
Noen medlemsstater er ikke helt med på de nye forpliktelsene om obligatorisk flytting og ansvarsdeling.
Danmark og Tsjekkia tok til orde for å opprette asylbehandlingssentre for land utenfor EU som var villige til å ta imot disse flyktningene.
Denne «eksterne» migrasjonen, som ligner på Storbritannias lov om sikkerhet i Rwanda, ble ikke inkludert i den vedtatte lovgivningen.
Noen EU-medlemsstater har likevel som mål å inngå bilaterale avtaler om å legge deler av asylprosessen utenfor Europa.
Kritikerne hevder at en slik politikk bryter med internasjonale humanitære normer og er vanskelig å overvåke.
Noen mener at det kan avskrekke irregulære migranter, samtidig som de juridiske forpliktelsene for ekte asylsøkere og flyktninger som overføres gjennom offisielle kanaler, fortsatt overholdes.
Implementering av det nye rammeverket for asyl og migrasjon
EU-kommisjonen vil snart utarbeide presise og standardiserte retningslinjer for implementering av det nye rammeverket for asyl og migrasjon.
Medlemsstatene vil ha to år på seg til å implementere de vedtatte asyl- og migrasjonslovene.
De må etablere uavhengige overvåkingssystemer og forberede seg på å håndtere nye screeningforpliktelser for migranter og potensielt ansvar for omplassering.
Målet er at hele det reviderte systemet skal være i drift i hele EU tidlig i 2026.