En dommer i Nord-Irland har avgjort at den omstridte rwandaloven i Storbritannia ikke skal gjelde for regionen.
Høyesterettsdommer Michael Humphreys erklærte deler av Rwandaloven for uforenlig med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, melder The Guardian.
Vanligvis er dette en sanksjon fra en britisk domstol som sender lovgivningen tilbake til parlamentet for omarbeiding.
Den nordirske dommeren sa også at det bryter med Windsor-rammeverket, som Storbritannia og EU har blitt enige om etter brexit.
Windsor-rammeverket slår fast at rettighetsbestemmelsene i den nordirske Langfredagsavtalen fra 1998 ikke kan innskrenkes.
Langfredagsavtalen var en politisk avtale mellom den britiske og den irske regjeringen som gjorde slutt på 30 år med konflikt i Nord-Irland, kjent som «The Troubles».
Hunphreys kjennelse slo imidlertid fast at bestemmelsene i Rwandaloven førte til en «reduksjon av rettigheter» i Nord-Irland.
Dette omfatter også rettighetene til innbyggere som søker asyl i regionen.
Avgjørelsen gjaldt to saker: den ene ble tatt opp av den nordirske menneskerettighetskommisjonen og den andre av en 16 år gammel asylsøker fra Iran bosatt i Nord-Irland.
Menneskerettighetsadvokater sier at den nordirske dommerens avgjørelse kan føre til diskrimineringssaker. Dette skyldes at asylsøkere i ulike deler av Storbritannia behandles ulikt.
Den britiske regjeringen vil anke dommen
Storbritannias statsminister Rishi Sunak sa at «dommen ikke endrer noe» ved landets planer om å sende ulovlige migranter til Rwanda.
De sa også at den nordirske dommerens avgjørelse ikke hadde noen konsekvenser for lovligheten av den nye loven.
«Forpliktelsene i Langfredagsavtalen bør tolkes slik de alltid var ment, og ikke utvides til å omfatte spørsmål som ulovlig migrasjon», sa han.
Den britiske regjeringen fortsetter å samle illegale migranter for deportasjon til Rwanda, som er planlagt i løpet av de kommende ukene.
«Ingenting kan distrahere oss fra det eller fra å holde den tidsplanen jeg har satt opp. Vi må starte flyvningene for å stoppe båtene,» sa Sunak.
Rwandaloven er avgjørende for Sunaks plan for å bekjempe ulovlig migrasjon. Den har som mål å hindre migranter i å krysse Den engelske kanal for å komme til Storbritannia.
Sinead Marmion, advokaten som representerte tenåringsgutten, hilste derimot dommen velkommen.
«Langfredagsavtalen har alltid vært et fyrtårn for menneskerettighetsbeskyttelse og håp», sa hun.
Marmion la til at dommen sikret at disse rettighetene gjelder for hele samfunnet – inkludert asylsøkere.»
Hun sa at det sender et budskap til den britiske regjeringen: «Asylsøkere vil ikke bare være velkomne i Nord-Irland, men de vil også få juridisk beskyttelse.»
Asylsøkere som for øyeblikket sitter i varetekt og er klare for det første flyet til Rwanda, kom til Storbritannia før den nye loven trådte i kraft.
Den nordirske dommerens avgjørelse vil ikke påvirke dem direkte.
Fremtidige asylsøkere som står overfor tvangsutsendelse til Rwanda, kan imidlertid bruke mandagens kjennelse til å bestride utsendelsene.
Veien til Storbritannias Rwanda-lov
Mange migranter som krysser Den engelske kanal for å komme til Storbritannia, har søkt asyl. Myndighetene har innvilget dette til mange tidligere.
Den britiske regjeringen mener imidlertid at migranter som kommer til Storbritannia ulovlig, ikke er flyktninger.
Dette skyldes at de ikke søkte asyl i det første trygge landet de kom til, som for eksempel Frankrike.
I 2022 inngikk Storbritannia en avtale med Rwanda om å sende blindpassasjerer og båtmigranter til det østafrikanske landet.
Dersom disse ulovlige migrantene søker asyl i Storbritannia, vil myndighetene vurdere søknaden deres mens de oppholder seg i Rwanda.
Hvis asylsøknadene deres blir innvilget, kan disse migrantene bli værende der.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen utfordret imidlertid den britiske regjeringens forsøk på å deportere enkeltpersoner til Rwanda.
Saken ble avgjort av britisk høyesterett i 2023.
Den slo fast at Rwanda ikke var trygt, ettersom det kunne sende migranter tilbake til hjemlandene de hadde flyktet fra.
For å gjøre noe med dette har Storbritannia og Rwanda undertegnet en internasjonalt bindende avtale for å styrke beskyttelsen av migranter.
Den sikret at Rwanda ikke ville sende migranter som ble deportert fra Storbritannia, tilbake til hjemlandet eller noe annet utrygt land.
Traktaten innførte også et styrket gjennomgående asylsystem, inkludert en overvåkningskomité som skal sikre at reglene overholdes.
I april 2024 vedtok det britiske parlamentet lovforslaget, og en kongelig resolusjon gjorde det til lov.
Innenriksdepartementet sendte raskt ut håndhevingsgrupper for å pågripe den første gruppen migranter som skulle deporteres til Rwanda.
Landet har også forberedt seg på å sende de første migrantene til det østafrikanske landet. Flyvningene er planlagt om ni til elleve uker.
Dette innebærer blant annet å øke kapasiteten ved interneringsfasilitetene og å utdanne flere saksbehandlere som kan vurdere asylsøknader raskt.