Berørte familier og interesseorganisasjoner har utfordret den økte MIR-avgiften i høyesterett.
Innenriksdepartementet har hevet MIR for familievisum til 29 000 pund i året fra og med april 2024.
Alle som søker om visum for å ta med seg en av sine kjære fra utlandet, må tjene 29 000 pund i året.
MIR vil igjen øke tidlig i 2025 til £38 700, det samme beløpet som lønnsterskelen for faglærte arbeidere.
Ifølge Reunite Families UK (RFUK) er tiltaket i strid med FNs konvensjon om barns rettigheter.
Advokater vil hevde at den planlagte økningen av MIR har ført til at mange barn har blitt skilt fra foreldrene sine som bor utenfor Storbritannia.
Dette skyldes at den britiske sponsoren ikke kunne oppfylle MIR-kravet til inntekt eller sparing.
De hevder også at retningslinjene diskriminerer på grunnlag av kjønn og etnisitet.
Dette skyldes at kvinner og minoriteter statistisk sett har større sannsynlighet for å tjene mindre enn det beløpet som kreves.
Den rettslige prøvingen tar sikte på å rette opp de opplevde urettferdighetene og vanskelighetene som denne politikken har ført til.
Den vil stille spørsmål ved det juridiske grunnlaget for økningen, og om beslutningen fulgte offisielle råd fra britiske myndigheter.
Minimumskravet til inntekt for familievisum i Storbritannia
I 2012 innførte Storbritannia et krav om minimumsinntekt (MIR) for familierelaterte visum.
Den krever at britiske statsborgere og bosatte personer må tjene minst 18 600 pund i året for å kunne sponse en ektefelle eller partner fra et land utenfor EØS-området.
Ikke-EØS refererer til en ektefelle eller partner som ikke er statsborger i noen av medlemsstatene i Den europeiske union (EU), Norge, Island, Liechtenstein eller Sveits.
MIR øker med antall barn: 22 400 GBP for ett barn og 2 400 GBP ekstra for hvert påfølgende barn.
Politikken har som mål å sikre at familier kan forsørge seg selv økonomisk uten å være avhengige av offentlige midler.
Dette er første gang på over ti år at Storbritannias MIR oppdateres.
Innenriksdepartementet sa at inntekten en familie trenger for å være selvforsynt og ikke være avhengig av offentlige midler, har endret seg.
I faktaarket understrekes det at familier fortsatt kan oppfylle den økte MIR-kravet på andre måter.
Sparing kan telle med i beregningen av MIR sammen med lavere inntekt eller alene.
Det vil heller ikke lenger være et eget underordnet element til MIR.
Dette sikrer at britiske statsborgere behandles på lik linje med faglærte arbeidsinnvandrere, uavhengig av sponsede barn.
MIR-utfordringen i High Court
Retningslinjene, som først ble kunngjort i desember 2023, har møtt betydelig kritikk for å være for strenge og diskriminerende.
Den har fått skylden for å splitte par av ulike nasjonaliteter og tvinge familier til å skilles.
Mange hevder at de fleste av Storbritannias innbyggere tjener for lite til å forsørge en utenlandsk ektefelle i Storbritannia etter MIR-økningen.
RFUK hevdet at inntektsgrensen rammer kvinner, etniske minoriteter og personer med lavere inntekt uforholdsmessig hardt.
«Økningene kom som en fullstendig overraskelse på samfunnet vi representerer», sier Caroline Coombs fra RFUK til The Guardian.
Hun sa at endringen også kom «i en tid da folk over hele Storbritannia har slitt med en ubarmhjertig levekostnadskrise».
Coombs sa at «regjeringen har straffet dem» for å ha gjort «deres drøm om et familieliv sammen her» uoppnåelig.
Tessa Gregory, partner i advokatfirmaet Leigh Day, som representerer RFUK, sa at den nye politikken ble vedtatt «uten skikkelig analyse og i strid med viktige offentligrettslige plikter».
«RFUK vil be domstolen om å oppheve vedtaket på grunnlag av at innenriksministeren har opptrådt ulovlig,» understreket hun.
Lords Committee mener MIR-økningen er urettferdig
Høyesterett forsøker å omgjøre eller endre retningslinjene for å gjøre dem mer rettferdige.
Coombs fra RFUK håper at den rettslige prøvingen vil gjøre det mulig for parlamentets ministre å «føre en bedre og mer human familieinnvandringspolitikk».
Hun håper det er «en som ikke diskriminerer basert på inntekt».
I stedet bør den nye politikken anerkjenne «verdien av binasjonale par og familier» for økonomien og samfunnet.
Overhusets komité for kontroll av sekundærlovgivning uttrykte bekymring for at den nye MIR-forskriften ville ramme lavinntektsområder på en urettferdig måte.
Den illustrerte hvordan det nye minsteinntektskravet påvirker ulike områder.
«En person som bor i London, har mye større sannsynlighet for å ha rett til å ta med seg partneren sin til Storbritannia enn en person som bor i Nordøst-Britannia», heter det i rapporten.
Lord Thomas of Cwmgiedd, medlem av kontrollkomiteen, understreket behovet for å evaluere det nye regelverket for å forstå konsekvensene av det fullt ut.
Kontrollkomiteen noterte seg at regjeringen kan komme med ulike hensiktsmessige minstekrav til inntekt.
Innenriksdepartementet mangler fortsatt konsekvensanalyser av forslagene, blant annet når det gjelder likestillingsspørsmål.
De fastholder imidlertid at den nye MIR-policyen er viktig for å hjelpe familier til å forsørge seg selv uten å være avhengig av offentlige ressurser.
De argumenterer for at inntektsgrensen er et rimelig tiltak for å opprettholde økonomisk stabilitet og kontrollere innvandringen.
Potensielle resultater og konsekvenser
Høyesteretts avgjørelse i denne saken kan få betydelige konsekvenser for innvandringspolitikken i Storbritannia.
Hvis domstolen gir saksøkerne medhold, kan det føre til en revisjon eller avskaffelse av minsteinntektskravet, slik at flere familier kan gjenforenes.
Hvis regjeringen derimot vinner frem, vil retningslinjene bli videreført, noe som vil ramme tusenvis av familier.
Juridiske eksperter, menneskerettighetsforkjempere og berørte familier vil følge nøye med på utfallet av denne saken.
Den har potensial til å omforme landskapet i Storbritannias innvandringspolitikk og ta opp mangeårige bekymringer om rettferdighet og likhet.