Et nytt lovforslag som forenkler prosessen for irske statsborgere som ønsker å få britisk statsborgerskap, er nå vedtatt.
Loven, som offisielt er kjent som British Nationality (Irish Citizens) Act 2024, endrer den britiske statsborgerskapsloven fra 1981.
En viktig del av lovforslaget går ut på å gjøre det enklere for irske statsborgere å få britisk statsborgerskap.
Loven om britisk statsborgerskap (irske statsborgere) ble vedtatt i Underhuset 26. april 2024.
Den 17. mai nådde den komitéstadiet i Overhuset for å få tverrpolitisk støtte.
Etter at begge kamre hadde blitt enige om lovteksten, fikk den kongelig godkjennelse 24. mai.
Hva er loven om britisk statsborgerskap (irske statsborgere)?
Loven fjerner flere byråkratiske hindringer som tidligere gjorde det utfordrende for irske statsborgere å bli naturalisert som britiske statsborgere.
Den forenkler prosessen for irske statsborgere som søker om britisk statsborgerskap, reduserer gebyrene og gir automatisk rett til statsborgerskap i enkelte kategorier.
Loven om britisk statsborgerskap (irske statsborgere) gir irske statsborgere mulighet til å registrere seg for britisk statsborgerskap etter å ha bodd i Storbritannia i fem år.
De må ikke ha brutt Storbritannias innvandringslover på noe tidspunkt i løpet av de fem årene de har bodd i landet.
De skal ikke ha vært utenfor Storbritannia i mer enn 450 dager i løpet av disse fem årene, eller mer enn 90 dager i løpet av det femte året de har vært bosatt i landet.
Den gjelder også for irske statsborgere som bor på Kanaløyene, Isle of Man og britiske oversjøiske territorier.
I tillegg kan irske statsborgere nå søke om britisk statsborgerskap uten å ta en prøve i engelsk eller Life in the UK.
I spesielle tilfeller kan statssekretæren tillate at en person oppfyller et krav selv om vedkommende faktisk ikke oppfyller det.
Å søke om britisk statsborgerskap vil nå koste irske statsborgere kun 80 pund.
Storbritannias og Irlands historie
Forholdet mellom Storbritannia og Irland har alltid vært unikt, med dype historiske, kulturelle og familiære bånd.
I henhold til Langfredagsavtalen kan personer som er født i Nord-Irland, velge om de vil være statsborgere i Irland, Storbritannia eller begge deler.
Den irske regjeringen har gjort det enkelt for alle som er født på øya Irland, de som har partnere som er født der, eller personer med besteforeldre eller oldeforeldre fra øya, å få et irsk pass.
I Storbritannia har irskfødte som bor i Nord-Irland eller andre steder i landet, rett til å arbeide, studere og stemme i Storbritannia.
Irske statsborgere har imidlertid måttet følge den samme prosessen mot statsborgerskap som alle andre utenlandske statsborgere.
Det betyr at de må bestå en prøve i engelsk og «Life in the UK» og betale 1 630 pund for naturalisering.
Lord Hay of Ballyore, som ble født i Republikken Irland, men flyttet til Londonderry da han var seks år, kalte det en anomali, ifølge en rapport fra The Standard.
«Alle som er født i Republikken Irland, men som har bosatt seg i Storbritannia og som oppfyller bostedskriteriet, bør kunne få britisk statsborgerskap», sa han.
Politisk og offentlig respons på den nye loven
Lovforslaget har fått betydelig støtte fra ulike politiske aktører.
Lord Rogan sa at den enklere veien til britisk statsborgerskap burde ha vært tilgjengelig for irske statsborgere tidligere.
Han la til at personer født i Republikken Irland burde ha vært inkludert i Langfredagsavtalen.
Lord Browne av Belmont ga uttrykk for at det rett og slett var «galt» at irene skulle betale en naturaliseringsavgift.
Innenriksminister Lord Sharpe of Epsom understreket at den britiske regjeringen støtter den nye loven fullt ut.
Han erkjente at mange innvandringsrelaterte britiske naturaliseringskrav ikke gjelder for irske statsborgere.
«Storbritannia har et unikt forhold til Irland, og de tette historiske båndene, den geografiske nærheten og de felles institusjonene mellom de to landene er unike», sier Lorde Sharpe.
Han la til at de som vil benytte seg av den nye ruten «allerede har tilstrekkelig kunnskap om språket og livet i Storbritannia».
Dette forsterkes ytterligere av fem års kvalifiserende opphold hvor som helst i Storbritannia.
Den offentlige responsen har også i stor grad vært positiv. Mange irske statsborgere i Storbritannia uttrykte lettelse og optimisme over de nye tiltakene.
Den nye britiske statsborgerskapsruten vil være til fordel for dem som navigerer sin identitet mellom de to nasjonene.
Den irske regjeringen har ønsket lovforslaget velkommen og anerkjent dets potensial for å styrke samarbeidet og harmonien i Nord-Irland.
Fremtidige konsekvenser av den nye britiske statsborgerskapsruten
Vedtaket av det nye lovforslaget som skal gjøre det lettere for irske statsborgere å få britisk statsborgerskap, markerer en viktig milepæl i forholdet mellom Storbritannia og Irland.
Loven om britisk statsborgerskap (irske statsborgere) vil sannsynligvis øke antallet irske statsborgere som søker om britisk statsborgerskap.
Det vil utgjøre en stor forskjell i livet til mange irske statsborgere som bor i Storbritannia, og vil bidra til å skape en ånd av samhold og felles arv.
I 2021 bodde det 523 014 personer født i Republikken Irland i England og Wales.
Dette inkluderer 324 670 personer fra Republikken Irland og 198 344 fra Nord-Irland.