Representantene for medlemslandene i EU-parlamentet er i ferd med å utarbeide et nytt regelverk for å suspendere visumfriheten for tredjeland.
Den nye lovgivningen vil påvirke 61 land utenfor EU, deriblant Storbritannia, hvis borgere kan reise til Schengen-sonen uten visum.
Statsborgere fra disse visumfrie landene kan oppholde seg i Schengensonen i 90 dager i løpet av en 180-dagersperiode.
«Når den nye loven er vedtatt, vil den styrke EUs verktøykasse for å motvirke situasjoner der visumfriheten misbrukes eller motarbeider EUs interesser», heter det i uttalelsen fra Det europeiske råd.
Avtaleutkastet, som ble undertegnet 13. mars 2024, vil gjøre det mulig for Det europeiske råd å starte forhandlinger med Europaparlamentet.
Begge parter må komme til enighet om å utarbeide det endelige juridiske dokumentet som oppdaterer reglene for suspensjon av visumfriheten for tredjeland.
Nye grunner til å suspendere visumfriheten
Det oppdaterte regelverket vil utvide EUs muligheter til å håndtere misbruk av visumfriheten i EU.
Det ble lagt til nye grunner til at EU kan suspendere visumfriheten for et tredjeland. Disse omfatter blant annet
Ulik politikk for visumfrihet
Den første er når et visumfritt land ikke lenger er i tråd med EUs politikk for visumfrihet.
Et eksempel er økte ankomster til EU, spesielt når tredjelandet ligger i nærheten av EU.
Statsborgerskapsordninger for investorer
Et annet tillegg til mulige årsaker til suspensjon av visumfriheten er når tredjelandet har en ordning med investorborgerskap.
Ordningen med investorstatsborgerskap tilbyr statsborgerskap/opphold for investeringer uten å kreve en reell tilknytning til landet.
Utenlandske investorer får ofte innvilget statsborgerskap med liten eller ingen bakgrunnssjekk.
Dermed får de et pass fra det aktuelle tredjelandet, noe som gir visumfri innreise til Schengen-sonen.
EU har ofte kritisert slike ordninger, ikke bare de som drives av tredjeland, men også av EUs medlemsland.
Ordninger med investorborgerskap kan fungere som en bakdør for kriminelle og korrupte personer i Europa.
Mangel på lover og prosedyrer for dokumentsikkerhet
Den tredje er hybride trusler og mangler i dokumentsikkerhetslover eller -prosedyrer.
Dokumentsikkerhetslover refererer til lovgivning som er opprettet for å beskytte sensitiv eller konfidensiell informasjon i dokumenter.
Disse lovene forhindrer uautorisert tilgang, bruk, avsløring eller ødeleggelse av slik informasjon.
Plutselig nedgang i forholdet til EU
Medlemslandenes representanter besluttet også å legge til i utkastet at visumfriheten skal suspenderes i tilfelle en «betydelig og brå» nedgang i EUs forbindelser med et tredjeland.
Dette er spesielt viktig for spørsmål knyttet til «menneskerettigheter og grunnleggende friheter».
Eksisterende grunnlag for suspensjon av visumfriheten
Foreløpig har EU-regjeringen allerede fastsatt følgende grunner for å suspendere visumfriheten for andre land.
- Det har vært en betydelig økning i antallet tredjelandsborgere som har blitt nektet innreise eller som oppholder seg for lenge i Schengen-området.
- Antallet grunnløse asylsøknader fra borgere fra tredjeland med lav anerkjennelsesprosent har økt betraktelig.
- Landet samarbeider ikke med EU om å ta tilbake eller akseptere personer som har blitt bedt om å forlate EUs territorium. Dette kan skyldes en risiko eller overhengende trussel mot den offentlige orden eller indre sikkerhet, for eksempel økt kriminalitet.
- Landet klarte ikke å oppfylle kravene til visumliberalisering for å oppnå visumfri status. Dette er tydeligere presisert i den nye forordningen.
Terskel for visumfri suspensjon og varighet
Det europeiske råd redegjorde også for terskelverdiene eller referanseverdiene som utløser suspensjon av visumfriheten.
EU-landene har satt terskelen til 30 prosent i stedet for de foreslåtte 50 prosentene.
Dette gjelder økningen i antall saker om avvisning og overtidsopphold, grunnløse asylsøknader og alvorlige straffbare handlinger.
På den annen side er kriteriet for å avgjøre om en asylprosent anses som lav, satt til 20 prosent i stedet for de foreslåtte fire prosentene.
Referanseperioden for å identifisere omstendigheter som kan føre til suspensjon av visumfriheten er oppdatert til minst to måneder.
Dette vil gjøre det mulig å vurdere lengre perioder, for eksempel årlige trender, i stedet for bare plutselige endringer i de relevante omstendighetene.
Perioden med midlertidig suspensjon for visumfritak er utvidet fra 9 til 12 måneder. EU har også mulighet til å forlenge avtalen med ytterligere 24 måneder.
I henhold til gjeldende regler er varigheten av den midlertidige visumfriheten kun 18 måneder.
I løpet av suspensjonsperioden vil EU-kommisjonen innlede diskusjoner med tredjelandet for å løse problemene som forårsaket suspensjonen.
«Hvis det ikke finnes noen løsning for å avhjelpe situasjonen, kan EU beslutte å oppheve visumfriheten permanent», heter det i uttalelsen.
EU vil forbedre grensesikkerheten
Formålet med å oppdatere de gjeldende lovene om å suspendere visumfriheten for tredjeland er å bekjempe «betydelige migrasjons- og sikkerhetsutfordringer».
For eksempel kan for lang oppholdstid og ubegrunnede asylsøknader føre til irregulær migrasjon.
EU er i ferd med å implementere flere løsninger og sikkerhetstiltak for å forbedre sikkerheten ved sine grenser.
Det nye automatiserte biometriske grensesystemet, Entry/Exit System (EES), vil være operativt i oktober 2024.
Reisende uten visum og personer med korttidsvisum som besøker EUs Schengen-sone, må registrere fingeravtrykk og ansiktsskanning ved grensen.
Inn- og utreisesystemet skal registrere inn- og utreise og avvisninger, samt avdekke personer som oppholder seg for lenge i landet og personer som bruker falske dokumenter.
Før du reiser til Schengen-sonen, må visumfrie reisende også skaffe seg et European Travel Information and Authorization System (ETIAS).
ETIAS, som fungerer på samme måte som Storbritannias Electronic Travel Authorization (UK ETA), skal etter planen lanseres i midten av 2025.
Storbritannia og EU har også nylig inngått en samarbeidsavtale for å bekjempe ulovlig migrasjon i regionen.