Fra og med 1. januar 2025 vil Romania og Bulgaria bli fullverdige medlemmer av Schengen-området.
EU-kommisjonen fremhevet dette viktige skrittet for de to landene og Den europeiske union (EU) i en pressemelding.
«Dette styrker ikke bare Schengen-området, men det vil også styrke det indre markedet ytterligere og øke reisevirksomhet, handel og turisme», uttalte EU-kommisjonen.
Kommisjonen understreket at et sterkt Schengen-område styrker EUs enhet og styrke globalt.
Romania og Bulgarias fulle Schengen-medlemskap kommer etter at Østerrike endelig opphevet sitt mangeårige veto.
Dette banet vei for at de to landene kunne gå helt inn i Europas grensefrie reisesone.
Østerrike opphever veto og baner vei for integrering
Østerrike har tidligere blokkert Romanias og Bulgarias fulle Schengen-medlemskap, med henvisning til bekymring for irregulær migrasjon langs Balkan-ruten.
Østerrikes innenriksminister Gerhard Karner forklarte nylig begrunnelsen for å oppheve vetoretten.
«Vi kan ta neste skritt i EU-rådet (for justis- og innenrikssaker). Uten dette vetoet ville denne massive reduksjonen i ulovlige grensepasseringer ikke ha skjedd,» sa han.
Endringen kommer etter at Romania og Bulgaria har forbedret grensesikkerheten, noe som har ført til en betydelig nedgang i antallet uautoriserte innreiser.
Ifølge østerrikske rapporter har antallet ulovlige grensepasseringer til Østerrike via Ungarn falt fra 70 000 i 2023 til bare 4000 i år.
Avgjørelsen er et bevis på at Romania og Bulgaria har forpliktet seg til å oppfylle EUs standarder.
Det markerer også et skifte i Østerrikes holdning, som åpner for å utvide Schengen-samarbeidet til nabolandene i sørøst etter mange års forsinkelser.
Romania og Bulgarias vei til Schengen
Romania og Bulgaria ble medlemmer av EU i 2007 og har siden den gang arbeidet for fullt Schengen-medlemskap.
Begge landene oppnådde delvis medlemskap i mars 2024, og dermed ble grensekontrollene for fly- og båtreiser avskaffet.
Landgrensene ble imidlertid fortsatt kontrollert på grunn av innvendinger fra Østerrike og noen få andre EU-stater.
Disse innvendingene var forankret i bekymringer knyttet til irregulær migrasjon og grenseforvaltningskapasitet.
I årenes løp har Romania og Bulgaria gjennomført omfattende reformer, oppgradert infrastrukturen for grensesikkerhet og samarbeidet med EU-byråer som Frontex.
Deres innsats vant etter hvert Østerrikes og andre medlemsstaters tillit, og banet vei for fullt medlemskap.
Europakommisjonens president Ursula von der Leyen hilste avgjørelsen velkommen og kalte det «en gledens dag» for alle europeere og bedrifter.
Hun la til: «Sammen vil vi høste fordelene av en sterkere og mer sammenkoblet union.»
Reiser og økonomiske fordeler for Europa
Ved å inkludere Romania og Bulgaria fullt ut utvides Schengen-området til 29 land, som strekker seg fra Skandinavia til Svartehavet.
Ved å fjerne landgrensekontrollene vil man spare tid og gjøre passfri bevegelse mellom de 29 medlemslandene mer sømløs.
For eksempel vil bilturer mellom Bucuresti og Budapest eller Sofia og Wien ikke lenger innebære lange stopp ved kontrollstasjoner.
Dette gjør det enklere å reise til flere land i EU i forbindelse med turisme, forretnings- eller familiebesøk.
Bedre mobilitet forventes å øke turismen i Romania og Bulgaria, som er kjent for sin vakre natur, sine historiske landemerker og rimelige priser.
Virksomheter i Romania og Bulgaria, særlig innen logistikk og handel, vil dra nytte av raskere transport og reduserte kostnader.
Ved å fjerne kontrollene ved landegrensene kan varene bevege seg mer effektivt på tvers av EU-markedene, noe som gjør begge landene mer konkurransedyktige.
Balanse mellom fri bevegelse og sikkerhet
Schengen-medlemskapet legger vekt på fri bevegelse, men det krever også robust sikkerhet ved de ytre grensene.
Romania og Bulgaria vil nå ta et større ansvar for å beskytte EUs sørøstlige grenser.
Begge landene vil styrke samarbeidet om europeiske initiativer for å øke sikkerheten ved EUs yttergrenser og håndtere migrasjonsspørsmål.
De har investert betydelig i overvåkingssystemer og modernisert grenseovergangene.
De to landene bygger også videre på den vellykkede gjennomføringen av pilotprosjektene for raske asyl- og returprosedyrer.
I tillegg vil Kommisjonen fortsette å gi økonomisk bistand og støtte fra Frontex til begge medlemsstatene.
Dette doble fokuset på mobilitet og sikkerhet er en av hjørnesteinene i Schengen-områdets suksess.
Overholdelse av EUs visumregler for besøk til Romania og Bulgaria
Romania og Bulgaria begynte å utstede Schengen-visum for korttidsopphold i april 2024, en måned etter at luft- og sjøgrensene ble fjernet.
Ikke-EU-borgere og personer bosatt utenfor EU må overholde Schengen-regelverket når de besøker Romania og Bulgaria.
Opphold i disse to landene vil bli regnet som en del av de 90 dagene som er tillatt innenfor en 180-dagers periode for korttidsopphold.
I 2025 vil EU lansere to nye systemer for grensekontroll, Entry/Exit System (EES) og European Travel Information and Authorization System (ETIAS).
Inn- og utreisesystemet vil kreve at reisende fra land utenfor EU avgir biometriske data, som fingeravtrykk og ansiktsskanning, ved inn- og utreise til og fra Schengen-området.
Det vil erstatte manuell stempling av pass for å kunne spore reisende mer nøyaktig og oppdage overskridelser av oppholdstiden i EU.
ETIAS, derimot, vil kreve at reisende fra land utenfor EU, inkludert Storbritannia, må fylle ut en forhåndsgodkjenning på nett før reisen.
Dette systemet gjelder for alle Schengen-landene og har som mål å forbedre sikkerheten samtidig som det skal være enkelt å reise.
Reisende anbefales å holde seg oppdatert om de nyeste reglene og når de vil gjelde for å unngå forsinkelser og forstyrrelser.