Europakommisjonen har foreslått for Det europeiske råd å innlede forhandlinger med Storbritannia om en gjensidig avtale om ungdomsmobilitet.
Avtalen har som mål å gi unge EU-borgere og britiske statsborgere større bevegelsesfrihet til å studere, arbeide og bo i henholdsvis Storbritannia og EU.
Maroš Šefčovič, Executive Vice President for European Green Deal, Interinstitutional Relations and Foresight, sa at redusert mobilitet er et av de viktigste resultatene av Storbritannias utmelding av EU.
Han la til at det hadde påvirket unge mennesker mest. Det har begrenset deres muligheter til å utforske livet og delta i kultur-, utdannings-, forsknings- og opplæringsutveksling.
Šefčovič sa at kommisjonens forslag tar sikte på å «gjenoppbygge menneskelige broer mellom unge europeere på begge sider av Kanalen».
«I dag tar vi det første skrittet mot en ambisiøs, men realistisk avtale mellom EU og Storbritannia som kan løse dette problemet», sa Šefčovič i en uttalelse 18. april 2024.
Teknisk sett er dette bare et forslag fra Kommisjonen, som Det europeiske råd skal diskutere.
Hvis Rådet er enig, kan EU-kommisjonen starte forhandlinger om en avtale om ungdomsmobilitet med Storbritannia.
Forslag til avtale om ungdomsmobilitet mellom Storbritannia og EU
Kommisjonens foreslåtte ordning for ungdomsmobilitet skal være åpen for britiske statsborgere og EU-borgere mellom 18 og 30 år.
Ifølge Kommisjonens informasjonsdokument kan kvalifiserte deltakere oppholde seg i mottakerlandet i opptil fire år.
Du må blant annet ha et gyldig reisedokument, en gyldig sykeforsikring og bevis på at du kan forsørge deg selv.
Disse vilkårene må gjelde under hele deltakerens opphold i destinasjonslandet.
Forslaget vil også gi grunnlag for å avslå søknader. For eksempel kan personer avvises hvis de anses som en trussel mot «offentlig orden, sikkerhet og helse».
Mobiliteten vil ikke være underlagt et kvotesystem, og den vil ikke være begrenset til et bestemt formål.
I mandatet heter det at mottakerne «bør kunne gjennomføre ulike aktiviteter i løpet av denne perioden, for eksempel studier, opplæring, arbeid eller reiser».
Forslaget vil imidlertid bare gjøre det mulig for britiske deltakere å bo, arbeide, studere og reise i destinasjonslandet. Det vil ikke tillate mobilitet innad i EU.
Reiser i inntil 90 dager i andre EU-land vil være underlagt Schengen-regelverket eller landets egne lover.
Den foreslåtte avtalen om ungdomsmobilitet vil ikke påvirke de eksisterende visum- og oppholdstillatelsesordningene i Storbritannia og EU.
Utjevning av mobilitetsbarrierer og sikring av likebehandling
EU-kommisjonen avslørte at Storbritannia «har vist interesse» for en avtale om ungdomsmobilitet. Den bekreftet at den hadde «[reached] ut til en rekke medlemsland.»
Forslaget tar sikte på å håndtere denne felles bekymringen blant medlemslandene på en EU-omfattende måte.
«Bare en tilnærming på EU-nivå vil sikre at alle medlemsstater behandles likt når det gjelder mobilitet for unge mennesker til Storbritannia», uttalte kommisjonen.
Den foreslåtte avtalen om ungdomsmobilitet mellom Storbritannia og EU tar også for seg hindringer for student- og lærlingmobilitet.
For det første skal den sørge for rettferdig og lik behandling av alle EU-deltakere når det gjelder skolepenger for høyere utdanning.
Brexit førte til at mange EU-studenter ikke lenger har rett til å betale skolepenger i hjemlandet. De må nå betale utenlandske eller internasjonale studieavgifter. Forslaget tar sikte på å utjevne denne ulikheten.
En annen er at selv om deltakerne må betale for visum og oppholdstillatelser, skal disse «ikke være uforholdsmessige eller overdrevne».
Forslaget vil også sikre at EU-borgere kan ta utdanning i Storbritannia, selv om utdanningen er knyttet til studier i EU.
I henhold til britisk lovgivning regnes en praktikant vanligvis som en arbeidstaker. EU-borgere kan søke om praksisplass hvis de oppfyller kravene til arbeidsvisum.
Dette innebærer blant annet å oppfylle visumkravene, for eksempel en bestemt lønnsgrense og en tilleggsavgift for helseimmigrasjon.
De som kvalifiserer for avtalen om ungdomsmobilitet, vil ikke være underlagt slike krav.
Andre etterlyser en avtale om ungdomsmobilitet mellom Storbritannia og EU
I januar 2024 tok Londons borgermester Sadiq Khan til orde for at unge mennesker skal kunne bevege seg friere mellom EU og Storbritannia.
Han insisterte på at den britiske regjeringen skulle inngå en gjensidig avtale om ungdomsmobilitet med EU. Det vil gjøre det mulig for unge mennesker å studere, reise og fylle ledige stillinger i viktige økonomiske sektorer.
Khan understreket: «Jeg er helt klar på at jeg vil støtte et program for ungdomsmobilitet, noe som vil være til fordel for oss økonomisk, kulturelt og sosialt.»
I juli 2023 støttet George Eustice, tidligere minister i det konservative unionistpartiet og ledende brexitforkjemper, en lignende idé.
En meningsmåling utført av kampanjegruppen Best for Britain i 2023 viste at 68 prosent av 10 000 velgere støtter en gjensidig ungdomsutveksling med EU.
Undersøkelsen viste også at 61 prosent av de spurte støttet Storbritannias reintegrering i Erasmus-programmet.
Naomi Smith, administrerende direktør i Best for Britain, sier at en «gjensidig mobilitetsordning for ungdom med EU er en vinn-vinn-situasjon».
Luke Petherbridge, direktør for samfunnskontakt i Association of British Travel Agents (ABTA), er enig, ifølge The Independent.
«Vi ønsker dagens kunngjøring hjertelig velkommen og oppfordrer den britiske regjeringen til å være klar til å starte forhandlinger», sier han.
Ifølge BBC er den britiske regjeringen imidlertid ikke begeistret for EUs tilbud om en ordning for ungdomsmobilitet i hele EU.
«Vi innfører ikke en EU-ordning for ungdomsmobilitet – den frie bevegeligheten innad i EU ble avsluttet, og det er ingen planer om å innføre en slik ordning», sa en talsperson for regjeringen dagen etter at EU-forslaget ble kjent.
Den britiske regjeringen er mer åpen for en ordning med ungdomsmobilitet for hvert enkelt land i stedet for en avtale som gjelder for alle EUs 27 medlemsland.
Storbritannia har i dag en ordning med ungdomsvisum som gir unge fra 13 land, blant annet Australia og New Zealand, mulighet til å studere eller jobbe i Storbritannia i maksimalt to år.