En EU-ambassadør i Storbritannia foreslo nylig at Storbritannia bør lempe på sine grenser for å forbedre forholdet til EU.
Miguel Berger, Tysklands ambassadør til Storbritannia, sa at en lettelse av grenserestriksjonene vil forbedre handels- og sikkerhetsbåndene med EU betydelig.
«Vi mener at vi bør se etter områder som er i felles interesse», sa han til Politico, ifølge en rapport fra The Daily Mail.
Han foreslo en arbeidstittel på en ny traktat med navnet Security and Cooperation Agreement og en avtale om ungdomsmobilitet mellom Storbritannia og EU.
En mobilitetsavtale for ungdom vil gjøre det mulig for unge mennesker og visse yrkesgrupper å bevege seg friere mellom Storbritannia og EU.
Bergers kommentarer kommer etter at Storbritannias statsminister Keir Starmer har sagt at han ønsker å tilbakestille forholdet til EU.
Storbritannias nummer 10 sa at han støtter tettere bånd til EU og ønsker å reforhandle deler av brexit-avtalen.
Mobilitetsavtale for ungdom mellom Storbritannia og EU
Ambassadør Berger innrømmet at Berlin ønsket en bredere avtale om forholdet til EU enn den Starmer foreslo.
Han understreket at EU vil prioritere større bevegelsesfrihet, særlig for unge mennesker.
Bergers forslag om å lette på de britiske grenserestriksjonene vil ikke gi tilbake den samme bevegelsesfriheten som da Storbritannia var en del av EU.
«Jeg tror det er veldig viktig at folk forstår at dette ikke har noe med migrasjonssaken å gjøre», insisterte ambassadøren.
Han la til: «Folk kommer hit for å studere, jobbe, hospitere eller hva det måtte være, og så reiser de igjen. Så dette handler ikke om migrasjon.»
Berger sa at han gjerne vil «se mer fremgang» når det gjelder unges bevegelsesfrihet.
Dette omfatter temaer som ungdomsmobilitet, Erasmus-programmet, skoleturer, ungdomsutveksling og visumkostnader.
En avtale om ungdomsmobilitet og en gjeninntreden i Erasmus-programmet vil komme unge mennesker til gode og styrke de kulturelle og utdanningsmessige båndene.
Lempeligere visumkostnader og -prosedyrer for skoleturer, praksisplasser og ungdomsutveksling kan også bidra til å forbedre den daglige mobiliteten for unge mennesker.
Storbritannias holdning til forholdet til EU
Statsminister Keir Starmer har som mål å gjenopprette forholdet til EU og knytte tettere økonomiske bånd til unionen.
Dette inkluderer reforhandling av Brexit-avtaler, særlig innen landbruk, kjemikalier og yrkeskvalifikasjoner.
Under et europeisk toppmøte på Blenheim Palace nylig ga Starmer uttrykk for at han var opptatt av å gjenoppbygge tilliten til EUs ledere.
Han sa: «Vi ønsker å være en venn og partner for Europa, og samarbeide tett om sikkerhet, handel og andre områder av felles interesse.»
Den britiske statsministeren gjorde det imidlertid klart at Storbritannia ikke vil slutte seg til EUs indre marked eller tollunion.
Hans regjering understreket også at det ikke ville bli noen tilbakevending til fri bevegelse mellom Storbritannia og EU.
I stedet går den britiske regjeringen inn for individuelle avtaler om ungdomsmobilitet med de enkelte EU-landene, i stedet for en EU-omfattende avtale.
Bekymringer og kritikk om å forbedre forholdet til EU
Starmers tilnærming til brexit-forhandlingene og vilje til å gå i dialog med EUs ledere signaliserer et potensielt skifte i forholdet til EU.
EU har på sin side utarbeidet en liste med krav som Storbritannia må oppfylle for å forbedre forholdet til Storbritannia etter brexit.
Dette omfatter først og fremst Storbritannias overholdelse av utmeldingsavtalen, og opprettholdelse av rettighetene til EU-borgere som er bosatt i Storbritannia.
Et annet viktig krav er en generell avtale om ungdomsmobilitet for alle EUs medlemsland og lavere visumkostnader for ungdom som deltar.
Brussel ønsker også å sikre Nord-Irland-protokollen og handelspolitikken for trygg transport av varer og kjæledyr.
En fersk rapport hevdet at den britiske regjeringen revurderer sin beslutning om å avvise EUs forslag om ungdomsmobilitet.
Den britiske regjeringen har imidlertid senere avkreftet historien.
Likevel må landet veie fordelene ved tettere bånd til EU opp mot de politiske og sosiale konsekvensene av sine krav.
Kritikerne mener at noen av EUs krav kan undergrave Storbritannias kontroll over egne grenser, noe som var et sentralt tema under brexit-kampanjen.
De frykter at lettelser i restriksjonene kan føre til økt migrasjon og en tilbakevending til avhengighet av EUs lover og dommere.
Noen kritikere hevdet også at en tilslutning til EUs indre marked kunne føre til at Storbritannia igjen ville bli underlagt EUs lover og regler.