Nyere forskning har avdekket en bekymringsfull trend: Storbritannia (UK) og EU tjener store summer på avslag på visumsøknader.
Ifølge en studie fra LAGO Collective, en forskningsgruppe som fokuserer på kunst og migrasjon, har avslag på visum blitt en blomstrende inntektskilde for europeiske nasjoner.
I 2023 tok Storbritannia inn 44 millioner pund i gebyrer for visumsøknader som deretter ble avslått.
EU tjente derimot 110 millioner pund (130 millioner euro) på avviste visumsøknader.
Analysen er basert på data fra EUs generaldirektorat for migrasjon og innenrikssaker og det britiske innenriksdepartementet.
«Visa-ulikhet har svært håndfaste konsekvenser, og det er verdens fattigste som betaler prisen», sier LAGO-grunnlegger Marta Foresti.
Dette har utløst kritikk, særlig fra afrikanske og asiatiske befolkningsgrupper, som føler seg urettferdig diskriminert.
Avslag på visum er et økende problem
Storbritannia og europeiske land har samlet sett tjent millioner av kroner på visumavgifter, selv når søknader avslås.
Denne praksisen har blitt kritisert for å være utnyttende, hovedsakelig fordi avgiftene ikke kan refunderes.
Analysen viste at de avviste søkerne hovedsakelig kommer fra lav- og mellominntektsland.
Dette problemet er særlig uttalt for søkere fra afrikanske og asiatiske land.
Afrikanske reisende opplevde betydelig høyere andel visumavslag, og noen fikk avslag på så mye som 40 til 70 prosent.
Analysen viser at avslagsprosenten for EU-visum er spesielt høy i land som Nigeria, Ghana og Senegal, og ligger på mellom 40 % og 47 %.
I Storbritannia har Algerie den høyeste andelen visumavslag, 71 prosent, etterfulgt av Bangladesh med 53 prosent.
Andelen avslag på visum til Ghana, Pakistan og Nigeria i Storbritannia varierer mellom 30 prosent og 46 prosent
Mange personer fra disse regionene søker om visum for å besøke, arbeide eller studere i Europa, men får ofte avslag.
Innvirkning på musikere og kunstnere
En av de gruppene som er hardest rammet av denne praksisen, er musikere og kunstnere fra Afrika og Asia.
Disse personene søker ofte visum for å opptre eller stille ut arbeidene sine i Europa, men mange får avslag.
Dette påvirker karrierene deres og fratar det europeiske publikummet et mangfold av kulturelle opplevelser.
Afrikanske og asiatiske musikere og artister har fordømt visumsøknadsprosessen som ydmykende og diskriminerende.
«Tanken er at du ikke er velkommen», sier Lemn Sissay, en britisk poet og kringkaster med etiopiske røtter, til The Guardian.
Teamet hans møtte ikke visumproblemer under den etiopiske utstillingen i 2024, men han bemerket at andre afrikanere gjorde det.
Ahmad Sarmast, leder for det Portugal-baserte Afghan Youth Orchestra, ble overrasket da 47 medlemmer ble nektet visum til Storbritannia i mars i forbindelse med deres Englandsturné.
Musikerne fikk oppholdstillatelse i Portugal etter å ha flyktet fra Taliban, og de har opptrådt i Italia, Frankrike, Sveits og Tyskland.
Samast sa at de leverte kopier av portugisiske oppholdskort og annen dokumentasjon, men at mange likevel fikk avslag.
Etter store protester innvilget innenriksdepartementet senere visum til afghanske musikere mellom 14 og 22 år.
Innenriksdepartementet sluttet å bruke en kontroversiell algoritme for visumavgjørelser i Storbritannia i 2020.
Denne endringen kom etter at innvandrerrettighetsgrupper gikk til søksmål og hevdet at systemet var partisk mot fargede.
Nå bruker Home Office et annet system som kalles et «complexity routing tool».
Dette nye verktøyet vurderer hvor kompleks en søknad kan være basert på informasjonen søkeren oppgir.
Økning i gebyrene for visumsøknader
De totale visumavgiftene vil trolig øke i 2024, ettersom Storbritannia og EU øker avgiftene for visumsøknader.
Gebyret for å søke om britisk standardvisum for korte besøk til Storbritannia økte fra 100 pund til 115 pund i oktober i fjor.
I juni i år økte søknadsgebyret for Schengen-visum for korttidsopphold i EU fra 68 pund (80 euro) til 76 pund (90 euro).
EU-kommisjonen begrunner økningen i visumavgiften med at den er nødvendig for å dekke kostnadene ved å behandle søknader og sørge for sikkerheten ved grensene.
EU begrunnet også økningen i Schengen-visumavgiften med økende inflasjon og økte lønninger til offentlig ansatte.
Nye systemer for reisetillatelse vil gjøre det enda mer komplisert å reise til Storbritannia og Europa.
Disse systemene har som mål å forbedre sikkerheten, effektivisere innreiseprosessene og innføre ekstra kostnader og krav for de reisende.
Storbritannia lanserte også sin elektroniske reisetillatelse (ETA) for borgere uten visum som besøker Storbritannia i november 2023.
I dag må borgere fra utvalgte Gulf-land ha en ETA før de kan reise til Storbritannia.
Innenriksdepartementet har planer om en bredere implementering for alle borgere uten visum innen 2024.
EU vil også lansere sitt elektroniske reiseinformasjons- og autorisasjonssystem (ETIAS) for korttidsreisende uten visum til Schengen-sonen i midten av 2025.
En ETA i Storbritannia koster 10 pund, mens en ETIAS koster 6 pund (7 euro) og er gyldig i henholdsvis to og tre år.
Søknadsgebyret for reisetillatelsen refunderes heller ikke hvis søkeren får avslag.