Storbritannia har angivelig takket nei til en avtale om ungdomsmobilitet med Spania.
En avtale om ungdomsmobilitet kunne ha lettet reise- og arbeidsmulighetene for unge mennesker i Storbritannia og Spania etter brexit.
Den ville ha gjort det mulig for spanske ungdommer å bo og arbeide i Storbritannia i opptil to år uten å måtte ha en arbeidsgiver som sponsor.
De fleste avtaler om ungdomsmobilitet er gjensidige, noe som betyr at unge briter også kan bo og jobbe i Spania i samme tidsrom.
Til tross for dette ligger EUs bredere tilbud fortsatt på bordet, noe som signaliserer et fortsatt press for bedre mobilitetsordninger.
Spanias forslag om ungdomsmobilitet til Storbritannia
En kilde i The Telegraph sier at Storbritannias statsminister Sir Keir Starmer har diskutert en mulig ordning for ungdomsmobilitet med den spanske statsministeren.
Spanias statsminister Pedro Sánchez skal ha fremmet forslaget under et privat møte på toppmøtet i Det europeiske politiske fellesskap tidligere denne måneden.
Starmer skal ha sagt at han vil vurdere forslaget, noe som står i sterk kontrast til den forrige britiske regjeringens holdning.
Samtalene utløste bekymring for hva Starmer kunne være villig til å innrømme EU for å forbedre forholdet til Europa.
Ifølge The Independent hadde Starmer imidlertid avvist Spanias forslag om ungdomsmobilitet.
En talsperson for regjeringen understreket at det ikke foreligger noen planer om å gjeninntre i EUs indre marked eller gjeninnføre fri bevegelse.
«Og vi vurderer ikke en ordning for ungdomsmobilitet», sier talspersonen til The Independent.
Å få slutt på den frie bevegeligheten var et sentralt aspekt ved brexit, og å innføre en ordning for hele EU kan bli sett på som en undergraving av dette prinsippet.
Det vil også bryte med Arbeiderpartiets løfte under valgkampen om ikke å gjeninnføre den frie bevegeligheten.
Storbritannias avtaler om ungdomsmobilitet med andre land
En mobilitetsavtale for ungdom er en avtale som gjør det mulig for unge mellom 18 og 30 år å flytte mellom deltakerlandene.
Disse avtalene gjør det mulig for unge mennesker å bo, jobbe og reise i partnerlandene i opptil ett eller to år.
Hovedmålet er å fremme kulturutveksling, øke personlig og faglig vekst og styrke internasjonale relasjoner.
Mobilitetsavtaler for ungdom har ofte spesifikke kriterier for å komme i betraktning og kan kreve at deltakerne må skaffe seg spesielle visum.
Storbritannia har i dag gjensidige ordninger for ungdomsmobilitet med 13 land, deriblant Australia, New Zealand og Canada.
Programmene har et bestemt antall deltakere hvert år, og noen av dem benytter et lotterisystem for å sikre rettferdig utvelgelse.
De britiske avtalene om ungdomsmobilitet skiller seg fra EUs frie bevegelighet ved at deltakerne må skaffe seg et britisk visum og tilhørende kvalifikasjoner.
Dette innebærer blant annet å betale visumavgiften og et helsetillegg, og å bevise at de har tilstrekkelige midler til å forsørge seg selv.
Flere av kvotene for mobilitetsavtaler for ungdom i Storbritannia har blitt økt i år for å gi plass til flere unge mennesker.
EU-omfattende forslag fortsatt på bordet
Til tross for at Storbritannia angivelig har avvist Spanias forslag om ungdomsmobilitet, ligger EUs tidligere tilbud fortsatt på bordet.
I april foreslo Europakommisjonen for Det europeiske råd å innlede forhandlinger med Storbritannia om en gjensidig avtale om ungdomsmobilitet.
Kommisjonen uttalte at redusert mobilitet mellom Storbritannia og medlemslandene er en av de viktigste konsekvensene av Brexit.
Dette har hatt en betydelig innvirkning på unge mennesker og begrenset deres muligheter til kultur-, utdannings- og opplæringsutveksling.
Mange så forslaget som et positivt skritt i retning av et varmere forhold mellom Storbritannia og EU, og oppfordret den britiske regjeringen til å vurdere det.
Den britiske regjeringen avviste imidlertid forslaget med henvisning til potensielle komplikasjoner.
Den foreslåtte EU-avtalen om ungdomsmobilitet ville ha fjernet dyre britiske visumavgifter og et helsetillegg.
De krevde også at EU-studenter skulle betale de samme lavere lokale skolepengene som britiske studenter.
Etter brexit måtte EU-studenter betale internasjonale studieavgifter, som er to eller tre ganger høyere.
Den britiske regjeringen har stått fast på at den foretrekker bilaterale avtaler med spesifikke land i stedet for en EU-omfattende avtale.
EU vil imidlertid sannsynligvis insistere på at medlemslandene ikke undertegner en avtale med Storbritannia så lenge det EU-omfattende tilbudet fortsatt ligger på bordet.
En talsmann for Europakommisjonen bekreftet at forslaget om en avtale om ungdomsmobilitet for hele EU opprettholdes til tross for avslagene.
En talsperson sa til The Telegraph at de først kunne begynne å forhandle med Storbritannia etter at Det europeiske råd hadde vedtatt forslaget.
Reaksjoner og kritikk
Mange mener at slike avtaler er avgjørende for å opprettholde kultur- og utdanningsutvekslingen mellom Storbritannia og EU-landene.
Kritikerne mener at et nei til avtalen begrenser mulighetene for unge mennesker og hindrer dem i å skaffe seg internasjonal erfaring.
Londons borgermester Sadiq Khan har vært tydelig i sin støtte til en mobilitetsavtale for ungdom mellom Storbritannia og EU.
Han sa at det vil hjelpe London med å fylle mangelen på arbeidskraft i ulike sektorer, noe som vil komme begge deltakerlandenes økonomier til gode.
Khan planlegger et studentutvekslingsprogram med EU dersom regjeringen nekter å inngå en avtale om ungdomsmobilitet med EU.
Mange ungdomsorganisasjoner fra kontinentet og Storbritannia støtter avtaler om ungdomsmobilitet med Storbritannia og EU.
Selv om det umiddelbare forslaget angivelig har blitt avvist, holder det pågående EU-tilbudet døren åpen for fremtidige avtaler.
Det er usikkert om en ny avtale vil tilfredsstille både Storbritannias holdning etter brexit og EUs ønske om økt mobilitet og samarbeid.