Den britiske regjeringens beslutning om å heve lønnsterskelen for å få visum som faglært arbeidstaker er under lupen.
Ifølge en rapport fra Oxford Migration Observatory har denne nye visumpolitikken betydelige økonomiske konsekvenser.
De nye visumreglene krever at søkere av Skilled Worker-visum oppfyller kravet om en minimumslønn på £38 700 årlig.
Ifølge The Evening Standard viser funnene at det kan koste landet 25 milliarder pund i løpet av det neste tiåret.
Nye regler for visum for faglærte arbeidere
I april 2024 hevet innenriksdepartementet minimumslønnen for Skilled Worker-visum fra 26 200 pund til 38 700 pund.
Denne endringen betyr at utenlandske fagpersoner nå må sikre seg jobber som betaler minst det nye terskelbeløpet for å kvalifisere for visum.
Den nye regelen er en del av en bredere strategi for å redusere nettomigrasjonen og prioritere høytlønnede stillinger.
Den nye britiske Labour-regjeringen bestemte seg for å videreføre endringen da den tiltrådte etter valget i juli.
«Disse tiltakene handler om å sikre at migrasjonssystemet vårt fungerer i det britiske folkets interesse», sier Storbritannias innenriksminister Yvette Cooper.
Politikken har imidlertid utløst debatt om hvorvidt den vil skade kritiske sektorer og skape økonomiske belastninger.
Fordeler og ulemper med økte lønnsgrenser
Oxford Migration Observatorys analyse gir et seriøst perspektiv.
Rapporten anslår at denne politikken vil kunne generere 7 milliarder pund i offentlige fordeler i løpet av de neste ti årene.
Det kan imidlertid koste opptil 32,5 milliarder pund, noe som vil føre til et nettounderskudd på 25,5 milliarder pund.
Dr. Madeleine Sumption, direktør for Oxford Migration Observatory, forklarte de potensielle ringvirkningene.
«Effekten av høyere lønnsterskler for fagarbeidere vil i stor grad avhenge av hvordan arbeidsgiverne reagerer», sier hun.
Hvis bedriftene reduserer ansettelser på grunn av de økte kostnadene, kan staten gå glipp av skatteinntekter fra yrkesaktive med høyere inntekter.
Hvis arbeidsgiverne derimot tilpasser seg ved å øke lønningene, kan de få høyere driftskostnader, noe som kan føre til høyere priser for forbrukerne.
Disse funnene understreker utfordringen med å balansere strengere migrasjonskontroll med opprettholdelse av økonomisk stabilitet.
Bekymringer fra kritiske industrisektorer
Den økte lønnsterskelen for faglærte har skapt bekymring blant bransjer som er svært avhengige av internasjonale talenter.
Helsesektoren rekrutterer for eksempel ofte internasjonalt for å fylle viktige roller som sykepleiere og omsorgsarbeidere.
Mange av disse stillingene lønnes langt under £38 700, noe som gjør det vanskeligere for arbeidsgivere å ansette medarbeidere fra utlandet.
NHS, som allerede sliter med mangel på arbeidskraft, kan bli utsatt for ytterligere påkjenninger.
På samme måte kan skoler i underbetjente områder som er avhengige av internasjonale lærere, slite med å oppfylle et høyere lønnskrav.
Dette inkluderer lærere som underviser i naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk (STEM).
Visumreglene skal imidlertid ikke gjelde for lærere i det nasjonale lønnstrinnet.
På den annen side kan spesialiserte yrker i byggebransjen, som senioringeniører, oppfylle den økte lønnsgrensen.
Mange faglærte yrker, som murere og rørleggere, oppfyller imidlertid vanligvis ikke det nye minsteinntektskravet.
Dette kan føre til en nedgang i rekrutteringen, noe som kan forsinke infrastrukturprosjekter og øke kostnadene i en allerede presset sektor.
Potensielle justeringer av lønnsterskelen
Den britiske regjeringen er fortsatt opptatt av å redusere nettomigrasjonen og mener at lønnsøkningen er et nødvendig skritt i retning av dette målet.
Endringen sikrer at bare utenlandske arbeidere som bidrar mest til økonomien, er kvalifisert for visum for faglærte arbeidere.
Samtidig har regjeringen bedt Migration Advisory Committee (MAC) om å se på arbeidsplasser i IT- og ingeniørsektoren.
MAC er et uavhengig offentlig organ som gir råd til regjeringen om migrasjonsspørsmål og innvandringspolitikk.
Gjennomgangen søker å forstå hvorfor disse to bransjene er svært avhengige av internasjonal arbeidskraft.
Den vil også undersøke om Storbritannias innvandringssystem må endres for å støtte disse viktige sektorene.
Regjeringen har antydet mulige unntak eller justeringer for kritiske roller, men ingen konkrete planer er kunngjort.
Fremtidsutsikter med høyere lønnsterskel for fagarbeidere
Politikkendringen er en del av en mer omfattende debatt om migrasjonens rolle i den britiske økonomien.
Tilhengerne av strengere visumregler mener at en reduksjon i bruken av utenlandsk arbeidskraft kan få arbeidsgivere til å investere i innenlandsk arbeidskraft og kompetanseutvikling.
Kritikerne advarer imidlertid mot at den høyere lønnsterskelen risikerer å skape unødvendige barrierer.
Det kan også potensielt redusere Storbritannias konkurranseevne når det gjelder å tiltrekke seg globale talenter.
Den potensielle kostnaden på 25 milliarder pund ved å heve lønnsterskelen for faglærte reiser spørsmål om politikkens bredere økonomiske innvirkning.
De faktiske effektene av den høyere lønnsterskelen har imidlertid ennå ikke vist seg i løpet av de kommende årene.
Politikerne må følge nøye med på virkningene for å unngå negative konsekvenser for næringslivet, offentlige tjenester og økonomien.
Å balansere migrasjonskontroll med behovene på arbeidsmarkedet vil være avgjørende når Storbritannia fortsetter å videreutvikle sin innvandringspolitikk.