Den europeiske union (EU) vedtok i mai 2024 en banebrytende revidering av sin migrasjons- og asylpakt.
Reglene vil bidra til å håndtere ordnede ankomster, skape effektive prosedyrer og sikre en rettferdig byrdefordeling mellom medlemsstatene.
Den 12. juni lanserte EU en omfattende tipunktsplan for å implementere den nye migrasjons- og asylpakten.
Den felles implementeringsplanen skisserer hvilke skritt EUs medlemsland må ta for å implementere de nye reglene.
«Disse nye reglene vil gjøre det europeiske asylsystemet mer effektivt», sier Nicole de Moor, belgisk statssekretær for asyl- og migrasjonsspørsmål.
Hun la til at det også vil «øke solidariteten mellom medlemslandene».
Etter flere år med forhandlinger representerer planen et betydelig skifte i hvordan EU håndterer migrasjons- og asylspørsmål.
Den omfattende planen legger til rette for at EUs migrasjons- og asylpakt skal være fullt operativ innen juni 2026.
Dette ambisiøse initiativet har som mål å skape et mer enhetlig, rettferdig og effektivt system for å håndtere migrasjon i hele EU.
10 byggesteiner i EUs migrasjons- og asylpakt
Den omfattende planen i migrasjons- og asylpakten består av ti nøkkelområder som EU-landene må jobbe med samtidig.
1. Felles informasjonssystem
Kjernen i det nye systemet er Eurodac, en felles database som skal hjelpe EU-landene med å dele ansvaret for asylsøkere.
Dette oppdaterte systemet vil samle inn mer detaljert informasjon om migranter, inkludert biometriske data, for bedre å kunne spore ankomster og asylsøknader.
2. Forvaltning av ytre grenser
EU vil innføre et nytt system for å håndtere irregulære ankomster ved EUs ytre grenser.
Dette innebærer raskere og mer effektive prosedyrer for behandling av asylsøknader og returer.
3. Forbedret levestandard
Planen krever bedre mottaksforhold for asylsøkere, inkludert tidligere tilgang til arbeid og helsetjenester, både fysiske og psykiske.
Den fokuserer særlig på personer som har fått internasjonal beskyttelse, og på sårbare individer som familier og barn.
4. Harmoniserte asylprosedyrer
EU har som mål å skape rettferdige, effektive og konsekvente asylprosedyrer i alle medlemslandene.
Dette vil effektivisere vurderings- og beslutningsprosessen og gi tydeligere garantier og rettigheter for søkerne.
5. Effektive returprosedyrer
Planen legger vekt på effektive og rettferdige returprosedyrer for dem som ikke har rett til å bli i EU.
Dette anses som avgjørende for å opprettholde en bærekraftig migrasjonspolitikk.
6. Rettferdig ansvarsfordeling
Det nye systemet tar sikte på å fordele ansvaret for migranter jevnere mellom EU-landene, slik at frontlinjestatene får en mindre byrde.
7. Solidaritetsmekanisme
For første gang vil EU ha en permanent, juridisk bindende solidaritetsmekanisme for å støtte land som står overfor et migrasjonspress.
8. Kriseberedskap
Planen innebærer blant annet å forbedre EUs beredskap, beredskapsplaner og respons på migrasjonskriser og uventede situasjoner.
9. Forbedrede sikkerhetstiltak
Asylsøkere og sårbare personer vil få bedre beskyttelse, blant annet gjennom økt overvåking av grunnleggende menneskerettigheter.
10. Integrasjonsinnsats
Planen krever økt innsats for gjenbosetting, inkludering og integrering av migranter i EU-samfunnene.
Tidslinje og utfordringer knyttet til implementeringen av migrasjons- og asylpakten
Europakommisjonen foreslo den nye migrasjons- og asylpakten i september 2020.
Europaparlamentet vedtok den i april 2024, og Det europeiske råd i mai 2024.
Bestemmelsene i pakten trådte i kraft 11. juni 2024.
Nå som den felles implementeringsplanen er lagt frem, har EU-landene frem til utgangen av 2024 på seg til å utarbeide sine egne nasjonale planer.
«Det er bare i fellesskap vi kan finne svar på den globale migrasjonsutfordringen», sa de Moor, og understreket behovet for samarbeid mellom medlemslandene.
Det nye systemet skal være fullt operativt tidlig i 2026, noe som gir landene omtrent to år på å få alt på plass.
Dette innebærer blant annet å etablere nye prosedyrer, lære opp ansatte og potensielt flytte asylsøkere.
Kommisjonen vil også samarbeide med landene om å utvikle nasjonale implementeringsplaner.
Hvorvidt denne ambisiøse migrasjons- og asylpakten blir en suksess, vil imidlertid avhenge av engasjement og samarbeid fra alle EUs medlemsstater.
De kommende månedene vil være avgjørende for om EU kan innfri sitt løfte om en mer effektiv, human og enhetlig tilnærming til migrasjon.
Migrasjons- og asylpaktens innvirkning på reisevirksomhet og innvandring
Gjennomføringen av migrasjons- og asylpakten vil medføre endringer for personer som reiser til eller flytter innad i EU.
Besøkende fra visumfrie land må søke omETIAS( European Travel Information and Authorization System) fra midten av 2025.
ETIAS gjør det mulig for myndighetene i EU å forhåndsscreene reisende før de ankommer grensen for å øke sikkerheten ved grensen.
EU lanserer også sitt nye grensekontrollsystem, Entry/Exit System (EES), i oktober 2024 for å forbedre sikkerheten.
EES vil kreve at innehavere av visum for korttidsopphold og visumfrie nasjoner avgir biometriske data ved grensen.
I stedet for å stemple passene deres, vil systemet registrere inn- og utreise til og fra Schengen-sonen ved hjelp av ansikts- og fingeravtrykksskanning.
Ved flytting til EU-land kan det være nødvendig med nye retningslinjer og prosedyrer for innvandrere, inkludert familier, investorer og studenter.
Ser fremover
Selv om planen representerer et betydelig skritt fremover, er den ikke uten utfordringer.
Noen medlemsland har uttrykt bekymring for obligatorisk omplassering og ansvarsfordeling.
Som sådan representerer migrasjons- og asylpakten en omfattende omlegging av EUs tilnærming til et av de mest utfordrende spørsmålene.
Verden vil følge med på om det nye systemet kan oppfylle de komplekse kravene til migrasjon i det 21. århundret.