Britiske reisende kan bli utsatt for intense avhør fra en uvanlig grensekontrollør – et løgndetektorsystem med kunstig intelligens (AI).
Den europeiske union (EU) har angivelig planer om å bruke kunstig intelligens som et av sine grensesikkerhetstiltak.
Den avanserte AI-programvaren vil analysere ansiktsuttrykk, kroppsspråk og andre atferdssignaler når den screener ankomster fra Storbritannia.
Det kan implementeres under grensekontrollen på alle flyplasser og fergeterminaler.
Ifølge The Mail vil de høyteknologiske AI-løgndetektorene være en del av EUs nye grensekontrolltiltak.
Disse er inn- og utreisesystemet (EES) og det europeiske systemet for reiseinformasjon og reisetillatelse (ETIAS).
Inn- og utreisesystemet trer i kraft 6. oktober 2024, og ETIAS følger etter i 2025.
Begge reiseprogrammene krever at besøkende fra land utenfor EU oppgir biografiske og biometriske data for å komme inn i Schengen-landene.
Slik fungerer AI-løgndetektorer
Ifølge rapporten kan det hende at reisende må gjennomføre et nettbasert intervju med en dataanimert avatar før de kan reise til EU.
Under dette intervjuet blir den reisende spurt om formålet med reisen og andre personlige opplysninger.
AI-systemet vil analysere ansiktsuttrykk, kroppsspråk og øyebevegelser for å avgjøre sannhetsgehalten under intervjuer.
Hvis programvaren oppdager tegn på mistenkelig eller villedende atferd, kan den flagge den reisende for ytterligere screening av menneskelige immigrasjonsmedarbeidere.
EU har allerede testet lignende AI-teknologi for løgndeteksjon i pilotprogrammer med kodenavnene iBorderCtrl og Trespass.
iBorderCtrl er et EU-finansiert prosjekt til 4,5 millioner euro (5,1 millioner dollar) som testes ut i Hellas, Ungarn og Latvia mellom 2016 og 2019.
Forskere ved Manchester Metropolitan University har utviklet teknologien, og firmaet deres, Silent Talker Ltd., markedsfører den kommersielt.
TRESPASS-konsortiet piloterte programvaren og testet en annen løgndetektorprogramvare med samme navn frem til november 2021.
Under disse forsøkene overvåket forsøkssystemene deltakernes fysiske reaksjoner mens animerte grenseagenter stilte dem spørsmål.
I noen av forsøkene ble til og med folks kontoer på sosiale medier skannet for å finne ut om de kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko.
Bruken av sosiale medier til slik screening har imidlertid skapt bekymring hos borgerrettighetsforkjempere for brudd på ytringsfriheten.
Nye regler for innreise til EU for ikke-EU-borgere
Potensialet for AI-løgndetektorscreening kommer samtidig som EU forbereder seg på å innføre strengere innreiseregler.
To nye systemer for grensekontroll vil føre til økt kontroll av britiske statsborgere og borgere fra land utenfor EU som besøker Europa.
Inn- og utreisesystemet krever biometriske data fra alle reisende fra land utenfor EU, og fingeravtrykk og ansiktsskanninger vil bli lagret i en EU-database.
Dette vil bli brukt til å registrere inn- og utreise av ikke-EU-reisende fra Schengen-sonen i stedet for å stemple passene deres manuelt.
På den annen side ligner ETIAS på USAs visumfritaksprogram og Storbritannias Electronic Travel Authorization (ETA).
Statsborgere uten visum må skaffe seg en ETIAS før besøk i Schengen-sonen.
For å få en ETIAS må søkerne fylle ut et elektronisk skjema der de svarer på spørsmål om bakgrunnen sin og detaljer om reisen.
En AI-løgndetektor kan integreres i den elektroniske søknadsprosessen, slik at den reisende blir avhørt etter hvert som han eller hun oppgir den nødvendige informasjonen.
Etiske bekymringer rundt AI-løgndetektorer
Bruk av kunstig intelligens for å oppdage løgner i menneskelig atferd har vakt mye kritikk og skepsis.
EUs lov om kunstig intelligens er utformet for å sikre at kunstig intelligens brukes på en trygg og rettferdig måte.
Målet er å beskytte folks rettigheter og personvern, samtidig som man tillater utvikling av nyttig AI-teknologi.
Den deler AI-systemer inn i risikonivåer, der noen anses som høyrisiko, for eksempel de som brukes til å gjenkjenne følelser.
Kritikerne hevder likevel at EUs AI-forordning fortsatt tillater bruk av AI i rettshåndhevelse og migrasjonskontroll, ifølge en rapport på BiometricUpdate.com.
Noen eksperter har avvist AI-løgndetektorer som upålitelig «pseudovitenskap» som kan føre til urettferdig diskriminering.
Patrick Breyer, et tysk medlem av Europaparlamentet, hevdet at selv trente menneskelige eksperter ikke kan avsløre løgner basert utelukkende på ansiktsuttrykk eller kroppsspråk.
Han advarte om at AI-løgndetektorer kan ramme personer med funksjonshemninger og angstlidelser på en urettferdig måte.
Det kan også diskriminere mot ulike kulturelle tolkninger av kroppsspråk.
Det er også bekymring for at slike AI-systemer kan vise fordommer mot visse etniske grupper eller nasjonaliteter basert på dataene de er trent opp på.
Mange kritikere ser på det som en uetisk overskridelse av invasiv overvåkningsteknologi.
EU-tjenestemenn har forsvart forsøkene med at de er nødvendige for å styrke grensesikkerheten og identifisere potensielle trusler.